Smalltalk

Når jeg begynte å undervise i skolen gikk det fort opp for meg at det å undervise en klasse handler om mye mer enn å lære bort et fag. At skole hverdagen til en lærer og elev er ganske kompleks og utfordrende.  Og hvor mye ansvar som hviler på læreren, både når det gjelder å skape arbeidsro, motivasjon, samhold, elevtrivsel innen en gruppe og det se den enkelte.  Jeg visste lite om hva klasseledelse og relasjons bygging var når jeg begynte i skolen men jeg har gjort meg noen erfaringer som jeg vil dele med dere i denne bloggen.

Jeg vil fokusere på hvordan en lærer kan bygge relasjoner til elevene i klasserommet ved å ha fokus på proaktiv klasseledelse, være en autorativ leder og «smalltalk».

Min første klasse viste seg å være ganske utfordrende og det var noen elever som skapte et negativt miljø i klassen pga. av upassende kommentarer, bråk og uvilje mot å arbeide med skolearbeid. Jeg, som en ny og uerfaren lærer, var sjokkert over at ungdommer på videregående skole kunne oppføre så uhøflig og respektløst mot meg og medelevene i klassen. Jeg forventet at elevene skulle være ferdig oppdratt. Det var da ikke sånn i min tid tenkte jeg som nyansatt 33 åring. For meg var det naturlig å være høflig og respektfull i møte med nye mennesker.

Mulig vi hadde en del vanskelige elever det året for ledelsen fikk inn en foredragsholder som snakket om problematferd og dimensjonene ved lærerrollen. Dette ble min begynnende forståelse av hva klasseledelse er.  Foredraget gjorde meg mer bevisst på hva slags lærer jeg ønsket å være, strategier og tiltak jeg kunne velge i møtet med nye klasser.

Jeg kommer følgende til å skrive om en proaktiv klasseledelse, den autorative læreren og «smalltalk».

Proaktiv klasseledelse

Å fokusere på respekt i begynnelsen av skoleåret er viktig for meg. En klasse er satt sammen av elever med forskjellig bakgrunn, forutsetninger og holdninger og vi har ikke mulighet til å velge hverandre bort. Ved å snakke om hvordan vi kan respektere hverandre ved å følge klassens regler, lytte til hverandre og være bevisst på at vi er forskjellige, kan jeg sette krav til elevenes oppførsel. Ved å la elevene ta del i diskusjonen om respekt og hva det vil si, kan det bygge relasjoner helt fra begynnelsen av ved at elevene blir lyttet til og dermed kan føle seg trygge i klasserommet. Samtidig at det gjør at jeg lettere kan veilede og korrigere elever ved uønsket atferd fordi de vet reglene på forhånd.

En stor del av skolehverdagen er det å få oppleve sosial annerkjennelse innenfor en gruppe. Som det står i Læringssenterets håndbok om atferd på nett, legges premissene for klassens sosiale liv i begynnelsen av skoleåret.

Videre bruker jeg tid på å lære elevenes navn i løpet av første skoledag for at de skal føle at jeg er interessert i dem. Jeg velger også å fokusere på det positive i stedenfor det negative hos en elev både i oppførsel og skolearbeid. Som i følge Læringssentert håndbok om proaktiv klasseledelse er å legge vekt på oppmuntrende og ikke anklagende strategier. Det gjør at eleven kan føle seg likt av meg som lærer og skape en god relasjon.

Autorativ leder stil

Den autorative læreren er en av 4 hovedtyper innen leder stiler som beskriver lærerens autoritet i klasserommet. De andre stilene er autoritær, ettergivende og forsømmende. Den autorative læreren har i følge Læringssenterets størst mulighet til å påvirke elevenes atferd, skolefaglige og sosiale kompetanse ved å være en effektiv og engasjert leder som har mye kontroll men samtidig en varm og støttende relasjon til elevene sine. Jeg ønsker gjennom min undervisning og få frem et engasjement for faget jeg underviser. Og å skape motivasjon for elevene for å arbeide aktivt i timene og lære noe.

For å være en effektiv lærer ønsker jeg å skape en strukturert skolehverdag ved at jeg forbereder meg godt til timene, utarbeider oppgaver med klare mål og fremdriftsplaner som skal gi elevene forutsigbarhet i skolehverdagen. Jeg streber også etter å være effektiv ved raskt å tak i hendelser som oppstår og løse de på lavest mulig nivå.

Balanse gangen innenfor leder stiler er å ikke være for ettergivende hvor læreren har for mye varme men for lite kontroll mot autoritær som har mye kontroll og lite varme eller den forsømmende som har lite kontroll og lite varme.

Smalltalk

«Smalltalk», sa en kollega til meg under lunsjen, en dag jeg frustrert klaget over klassen min som var så utfordrende. Du må huske å ha «smalltalk» med dem. Jeg hadde ofte undret meg over at han viste så mye om elevene og hadde ofte hørt hvor godt elevene likte akkurat denne læreren. Når jeg fikk summet meg tenkte jeg at det var et godt tips. Relasjonsbygging og klasseledelse handler om å ta seg tid til litt «smalltalk» eller småprat i en hektisk skolehverdag, og jeg husker tilbake til hvor godt jeg likte det når lærer ga et oppmuntrende klapp på skulderen eller et blunk. Derfor prøver jeg å ta meg tid til å snakke med eleven om andre ting enn det faglige. Jeg kan ikke matche kollegaen min i smalltalk men jeg ser verdien av det for å bygge en relasjon til eleven og vise eleven at hun blir sett innenfor gruppen.

Avslutning

Lærerens hverdag er som beskrevet over er en balansegang mellom det å sette grenser og det å vise omsorg, være strukturert og samtidig fleksibel i en undervisningssituasjon. Ved å velge en autorativ leder stil er det mulig å klare denne balansen. I tillegg til å vise elevene at det er viktig å respektere hverandre ved å ha en proaktiv klasseledelse.

Etter møtet med min første utfordrende klasse har jeg hatt mange gode opplevelser med elever. Men det er ofte de vanskelige elevene som setter dypest spor i meg som lærer. Både fordi det er en ubehagelig følelse av å miste kontrollen i klasserommet og se at læringsmiljøet ikke er optimalt for alle.  Å kunne dele er erfaringer om det som skjer i klasserommet med kollegaer og medelever på Ppu studiet har vært viktig for meg som lærer. Både det å oppleve at andre har det på samme måten eller tips til endringer som kan gjøres. Det aller viktigste er å kunne håndtere en konflikt på lavest mulig nivå og faktisk ta tak i den. Men kontroll i klasserommet handler ikke bare om å løse konflikter men også skape et godt arbeids og gruppemiljø hvor hver enkelt elev kan føle seg trygg og sett med litt alminnelig «smalltalk».

Kilder:

Læringssenteret (2003), Proaktiv og relasjonsorientert klasseledelse, Udir.
Hentet fra:
http://www.handboka.no/Sak/Veiled/Udir/adva05.htm#a2

 

 

Sluttinnlegg

Takk for kommentarene jeg har fått på bloggen min. Dette synes jeg har vært en gøy og lærerik erfaring. Veldig positivt å få skryt først og deretter konstruktiv kritikk. Jeg gjør dette i mine vurderinger til elevene også og ser at det er bra.

AH, du kommenterte at du likte bloggens layout. Siden det kan være anstrengende å lese mengdetekst på nett brukte jeg litt tid på å velge blant utseender på bloggsiden. Jeg passet på å ikke ha for lange setninger fordi det reduserer lesbarheten på nett. Jeg valgte også rolige farger for at ikke oppmerksomheten skulle trekkes vekk fra teksten. Mulig teksten kunne ha vært hvit for mer kontrast.

I tillegg ga du tilbakemelding på språket i innledningen min, der du skriver at jeg har et tydelig og presist språk og at jeg forteller hva som kommer. Det synes jeg var positivt siden en av målene med oppgaven var å få skrivetrening. Samtidig synes du at deler av teksten min kunne ha vært mer leservennlig og at jeg må jobbe med språket. Det er en stund siden jeg har skrevet denne type tekster og synes det er bra å bli korrigert på språket. Men for å kunne forbedre meg skulle jeg gjerne hatt noen konkrete eksempler og veiledning på hva jeg kunne ha gjort annerledes.

Jeg synes det var bra at dere begge skriver at jeg knytter teorien opp mot undervisningen, dermed har jeg truffet målet om å trekke frem hovedinnholdet i en tekst og å bruke denne kunnskapen. Spennende at dere trekker frem forskjellige eksempler.

 LH, du trekker frem som et positivt poeng at jeg skriver en del om det sosiale samspillet og vår rolle som veileder.

 I tillegg synes du det hadde vært interessant å høre om Vygotskys syn på språket i forhold til mitt fag på medier og kommunikasjon. Siden jeg underviser mest i design prøver jeg å gi elevene en del praktiske oppgaver. Men i slutten av en oppgave må de levere inn en rapport hvor de beskriver hva de har gjort og knytter det opp mot teori de har lært.

En viktig del av rapporten er refleksjonsdelen der de beskriver hva de har gjort bra i oppgaven og hva de kunne ha gjort bedre. Derfor sier jeg til elevene mine at reflesjonsdelen er veldig viktig for karakteren. Hvis de ikke er helt fornøyd med produktet de har levert men kan forklare hva de kunne ha gjort annerledes og knytte det opp til teori, kan det ha en positiv innvirkning på karakteren. Dette mener jeg kan knyttes opp til Vygotskys syn på språket som redskap til intellektuell utvikling.

Det er ved denne refleksjonen de viser meg at de virkelig skjønner teorien og dermed har beveget seg til et nytt kunnskapsnivå.

Takk igjen for samarbeidet, det var interessant å lese om Vygotskys teori i forhold til deres undervisning.

Læringsteori/motivasjonsteori og konsekvenser for lærerrolla

Innledning

I min blogg vil jeg skrive om sosiokulturell/situert læringsteori fordi den har vært mest utbredt i Norge de siste 10-15 årene i følge Lyngsnes og Rismark (2009, s. 69)

For å belyse denne teorien vil jeg skrive om Lev Vygotsky sitt syn på læring som er en av de mest sentrale teoretikerne på dette feltet.

Sist vil jeg drøfte hva slags betydning den sosiokulturelle læringsteorien kan ha på undervisningen min.

Hoveddel 

Lev Vygotsky og sosiokulturell læringsteori

Lev Vygotsky ble betegnet som et barnegeni. Han kom fra et hjem preget av intellektuell kultur. Da han begynte å jobbe som lærer hadde han allerede studert jus, historie og filosofi. Han var en meget populær lærer og foreleser som fullførte en doktorgrad ved det psykologiske instituttet ved universitetet i Moskva før han døde av tuberkulose 38 år gammel. (Imsen 2003, s.153).

Språket og læring

Språket var det viktigste kulturelle redskapet for læring mente Vygotsky. Det er gjennom språket vi kommuniserer med hverandre, kan uttrykke ideer, tanker, holdninger og stille spørsmål. I følge den sosiokulturelle læringsteori og Lev Vygotsky legges det vekt på at kunnskap er noe som skapes sosialt ikke enkeltvis. Læring er et sosialt fenomen som skjer i en sosial situasjon, og både språk og sosiale forhold bidrar til å utforme kunnskapen. Dermed har det sosiale samspillet mellom mennesker og miljøet vi vokser opp i en påvirkning på vår intellektuelle utvikling (Imsen 2003, s. 156).

Språket er det første samspillet mellom et barn og voksen. Kort fortalt utvikles kommunikasjonen mellom voksen og spebarn fra det nonverbale som øyekontakt, mimikk, smil og variasjon i toneleie. Når barnet har lært å snakke bruker det en egosentrisk tale hvor de snakker mest til seg selv om det de gjør. Deretter utvikles den egosentriske talen til en indre tale som gjør at barnet kan tenke for seg selv og legge planer. Hos den voksne utvikles den egosentriske talen til en indre tale i tillegg til den ytre kommunikasjonen med andre. Den indre talen hos voksne gjør at vi kan reflektere over egne handlinger. Hvor man går fra samhandling til individuell tekning.

Barnets språklige utvikling skjer dermed i samspill med omgivelsene og noen som er mer kompetente enn barnet selv. I begynnelsen trenger barnet hjelp av andre til å kunne utføre en handling. Etter hvert lærer den å utføre en handling selv. Disse forskjellige nivåene i barnets utvikling kaller Vygotsky for det aktuelle utviklingsnivå og den proksimale/nærmeste utviklingssone. Disse begrepen kan man bruke i undervisningen for å fremme læring.

Den proksimale utviklingssonen

Det aktuelle utviklingsnivå er det eleven kan her og nå. På det nivået lærer ikke eleven noe nytt men han kan utføre handlinger uten hjelp fra andre. Ved å legge opp undervisningen i forhold til elevenes forutsetning og nivå, kan læreren bygge opp kunnskapen til eleven som et stillas, der en mer kompetent person hjelper eleven å nå utover sitt aktuelle utviklingsnivå. Det er ikke sikkert at eleven vil forstå alle nivåene i stillaset med en gang fordi progresjonen i undervisningen går raskere enn elevens forståelse. (Imsen 2003, s. 162).

Dette utviklingspotensialet kalte han den proksimale utviklingssonen eller den nærmeste utviklingssonen. Denne sonen er området mellom det eleven kan klare selv og det han/hun kan greie med hjelp fra andre (Lyngsnes og Rismark 2009, s.62).

For å oppnå læring må nivået legges litt høyere enn det aktuelle læringsnivået så eleven har noe å strekke seg etter. Det som er viktig er at rammene for stillaset er trygt sånn at eleven tør å prøve seg frem for å nå målet og dermed hele tiden flytte grensene for hva han/hun kan klare på egenhånd. Det som er viktig er at eleven kan reflektere over egne handlinger ved å ta i bruk sin indre tale og individuell tenkning.

Under stillasbyggingen må eleven og læreren ha en felles situasjonsdefinisjon eller oppfattelse av hva som skal læres. Læreren må involvere elevene ved å stille spørsmål som gjør at eleven kan komme frem til svaret og målet for undervisningen. Stillaset gir eleven noe å klatre i ved at læreren veileder eleven uten å gi fullstendige forklaringer men hint og antydninger.

Læringsteori og min undervisning

Tilpasset opplæring

Kartleggingsprøver finnes ikke på Medier og kommunikasjon faget i dag, så vi må bruke tid på å finne ut elevenes forutsetninger. Ved å bruke Vygotskys metoder om elevens aktuelle læringsnivå for å oppnå den proksimale læringssone må man finne ut hvilke nivå hver enkelt elev befinner seg på. Det passer bra inn i skolens krav om å gi hver enkelt elev tilpasset opplæring. Hvis læreren kan være stillasbygger for elever gruppevis fordi de befinner seg på samme nivå vil det bli lettere for læreren å tilfredsstille kravet om tilpasset opplæring.

Læring og det sosiale miljøet

Erfaringsmessig varierer det sosiale samspillet fra klasse til klasse. Hvis man får et godt samspill i klassen kan de motiverte «sterke» elevene bidra som stillasbyggere og en positiv læringssituasjon. Da kan det være gunstig å bruke gruppearbeid, der elevene hjelper hverandre å forstå oppgavene og de vil letter oppnå den nærmeste utviklingssonen. Hvis samspillet er preget av utrygge rammer og uro kan de «svake» elever ha en negativ effekt på de «sterke» elevene ved at undervisningen forblir i det aktuelle utviklingsnivået og at elevene mister motivasjonen. Da er det viktig å bruke tid på andre aktiviteter enn læring for å forbedre det sosiale miljøet i klassen.

Støttende læringsstillas

Stillasbyggingen passer bra når vi bruker prosjektarbeid på medier og kommunikasjon. Mediedesign bygger mye på koder elevene allerede har lært gjennom tidligere skolegang, venner, foreldre, fritidsaktiviteter og medier. Samtidig som det er få fasit svar når oppgavene skal løses. Ved å bruke et læringsstillas kan man ta utgangspunkt i elevenes interessefelt for å få en motiverende vinkling på en oppgave.

Hvis eleven og læreren har en felles situasjonsdefinisjon for oppgaven som skal løses, er det nok for de fleste elevene å få veiledning uten å gi fullstendige forklaringer for at de skal klare å løse oppgaven. Men for andre elever er det vanskelig å drive arbeidet sitt fremover når de jobber med prosjektarbeid, selv med veiledning. Problemet kan da bli at læreren hjelper eleven for mye og loser de gjennom arbeidet. Derfor er det viktig å skape en god struktur og forståelse for hva det skal arbeides med gjennom definering av oppgaven, planer og konkretisering.

Tradisjonell læringsteori

Ifølge Lyngsnes og Rismark (2009, s. 69) må en se vekk fra tradisjonalistisk kunnskapsformidling når man bruker Vygotskys metode om det aktuelle utviklingsnivå og den nærmeste utviklingssone. Selv om denne metoden kanskje er best på sikt for at eleven skal få best mulig forståelse for kunnskapen som skal læres, kan det for mange være en prosess som er slitsom fordi læreren ikke gir eleven et fasit svar. Derfor tror jeg mange elever vil like et avbrekk med en tradisjonell undervisning for eksempel pugging, der elevene kan lett skille mellom rett og galt svar.

Avslutning

Ved å lese om den sosiokulturelle læringsteorien og Lev Vygotsky har jeg lært en del om min egen undervisning. For at det skal oppstå læring er det viktig at eleven er motivert og aktiv under undervisningen. For å få en motivert elev er det viktig å ikke legge nivået i undervisningen for langt unna det aktuelle utviklingsnivået. Det kan man gjøre ved å tilegne seg kunnskap om elevens forutsetninger for læring og vinkle undervisningen ut i fra elevens interesser. Samtidig må man tenke på hvordan det sosiale samspillet påvirker klassen, hvordan læreren og medelever kan bygge læringsstillas for hverandre og at læreren veileder eleven uten å uten å lose eleven til målet sånn at eleven kan oppnå den proksimale læringssonen og dermed få best mulig utbytte av undervisningen.

Kilder:

Imsen, G. (2003) 3. utg. Elevenes verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Tano Aschehoug: Oslo

Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2009). 2. utg. Didaktisk arbeid. Gyldendal: Oslo