Smalltalk
Når jeg begynte å undervise i skolen gikk det fort opp for meg at det å undervise en klasse handler om mye mer enn å lære bort et fag. At skole hverdagen til en lærer og elev er ganske kompleks og utfordrende. Og hvor mye ansvar som hviler på læreren, både når det gjelder å skape arbeidsro, motivasjon, samhold, elevtrivsel innen en gruppe og det se den enkelte. Jeg visste lite om hva klasseledelse og relasjons bygging var når jeg begynte i skolen men jeg har gjort meg noen erfaringer som jeg vil dele med dere i denne bloggen.
Jeg vil fokusere på hvordan en lærer kan bygge relasjoner til elevene i klasserommet ved å ha fokus på proaktiv klasseledelse, være en autorativ leder og «smalltalk».
Når jeg begynte å undervise i skolen gikk det fort opp for meg at det å undervise en klasse handler om mye mer enn å lære bort et fag. At skole hverdagen til en lærer og elev er ganske kompleks og utfordrende. Og hvor mye ansvar som hviler på læreren, både når det gjelder å skape arbeidsro, motivasjon, samhold, elevtrivsel innen en gruppe og det se den enkelte. Jeg visste lite om hva klasseledelse og relasjons bygging var når jeg begynte i skolen men jeg har gjort meg noen erfaringer som jeg vil dele med dere i denne bloggen.
Jeg vil fokusere på hvordan en lærer kan bygge relasjoner til elevene i klasserommet ved å ha fokus på proaktiv klasseledelse, være en autorativ leder og «smalltalk».
Min første klasse viste seg å være ganske utfordrende og det
var noen elever som skapte et negativt miljø i klassen pga. av upassende
kommentarer, bråk og uvilje mot å arbeide med skolearbeid. Jeg, som en ny og
uerfaren lærer, var sjokkert over at ungdommer på videregående skole kunne
oppføre så uhøflig og respektløst mot meg og medelevene i klassen. Jeg forventet
at elevene skulle være ferdig oppdratt. Det
var da ikke sånn i min tid tenkte jeg som nyansatt 33 åring. For meg var
det naturlig å være høflig og respektfull i møte med nye mennesker.
Mulig vi hadde en del vanskelige elever det året for
ledelsen fikk inn en foredragsholder som snakket om problematferd og
dimensjonene ved lærerrollen. Dette ble min begynnende forståelse av hva
klasseledelse er. Foredraget gjorde meg
mer bevisst på hva slags lærer jeg ønsket å være, strategier og tiltak jeg kunne
velge i møtet med nye klasser.
Jeg kommer følgende til å skrive om en proaktiv klasseledelse, den autorative læreren og «smalltalk».
Proaktiv klasseledelse
Å fokusere på respekt i begynnelsen av skoleåret er viktig
for meg. En klasse er satt sammen av elever med forskjellig bakgrunn,
forutsetninger og holdninger og vi har ikke mulighet til å velge hverandre
bort. Ved å snakke om hvordan vi kan respektere hverandre ved å følge klassens regler,
lytte til hverandre og være bevisst på at vi er forskjellige, kan jeg sette
krav til elevenes oppførsel. Ved å la elevene ta del i diskusjonen om respekt
og hva det vil si, kan det bygge relasjoner helt fra begynnelsen av ved at elevene
blir lyttet til og dermed kan føle seg trygge i klasserommet. Samtidig at det gjør
at jeg lettere kan veilede og korrigere elever ved uønsket atferd fordi de vet
reglene på forhånd.
En stor del av skolehverdagen er det å få oppleve sosial annerkjennelse innenfor en gruppe. Som det står i Læringssenterets håndbok om atferd på nett, legges premissene for klassens sosiale liv i begynnelsen av skoleåret.
En stor del av skolehverdagen er det å få oppleve sosial annerkjennelse innenfor en gruppe. Som det står i Læringssenterets håndbok om atferd på nett, legges premissene for klassens sosiale liv i begynnelsen av skoleåret.
Videre bruker jeg tid på å lære elevenes navn i løpet av første skoledag for at de skal føle at jeg er interessert i dem. Jeg velger også å fokusere på det positive i stedenfor det negative hos en elev både i oppførsel og skolearbeid. Som i følge Læringssentert håndbok om proaktiv klasseledelse er å legge vekt på oppmuntrende og ikke anklagende strategier. Det gjør at eleven kan føle seg likt av meg som lærer og skape en god relasjon.
Autorativ leder stil
Den autorative læreren er en av 4 hovedtyper innen leder stiler som beskriver lærerens autoritet i klasserommet. De andre stilene er autoritær, ettergivende og forsømmende. Den autorative læreren har i følge Læringssenterets størst mulighet til å påvirke elevenes atferd, skolefaglige og sosiale kompetanse ved å være en effektiv og engasjert leder som har mye kontroll men samtidig en varm og støttende relasjon til elevene sine. Jeg ønsker gjennom min undervisning og få frem et engasjement for faget jeg underviser. Og å skape motivasjon for elevene for å arbeide aktivt i timene og lære noe.
For å være en effektiv lærer ønsker jeg å skape en
strukturert skolehverdag ved at jeg forbereder meg godt til timene, utarbeider
oppgaver med klare mål og fremdriftsplaner som skal gi elevene forutsigbarhet i
skolehverdagen. Jeg streber også etter å være effektiv ved raskt å tak i hendelser
som oppstår og løse de på lavest mulig nivå.
Balanse gangen innenfor leder stiler er å ikke være for ettergivende hvor læreren har for mye varme men for lite kontroll mot autoritær som har mye kontroll og lite varme eller den forsømmende som har lite kontroll og lite varme.
«Smalltalk», sa en kollega til meg under lunsjen, en dag jeg frustrert klaget over klassen min som var så utfordrende. Du må huske å ha «smalltalk» med dem. Jeg hadde ofte undret meg over at han viste så mye om elevene og hadde ofte hørt hvor godt elevene likte akkurat denne læreren. Når jeg fikk summet meg tenkte jeg at det var et godt tips. Relasjonsbygging og klasseledelse handler om å ta seg tid til litt «smalltalk» eller småprat i en hektisk skolehverdag, og jeg husker tilbake til hvor godt jeg likte det når lærer ga et oppmuntrende klapp på skulderen eller et blunk. Derfor prøver jeg å ta meg tid til å snakke med eleven om andre ting enn det faglige. Jeg kan ikke matche kollegaen min i smalltalk men jeg ser verdien av det for å bygge en relasjon til eleven og vise eleven at hun blir sett innenfor gruppen.
Avslutning
Lærerens hverdag er som beskrevet over er en balansegang mellom det å sette grenser og det å vise omsorg, være strukturert og samtidig fleksibel i en undervisningssituasjon. Ved å velge en autorativ leder stil er det mulig å klare denne balansen. I tillegg til å vise elevene at det er viktig å respektere hverandre ved å ha en proaktiv klasseledelse.
Etter møtet med min første utfordrende klasse har jeg hatt mange gode opplevelser med elever. Men det er ofte de vanskelige elevene som setter dypest spor i meg som lærer. Både fordi det er en ubehagelig følelse av å miste kontrollen i klasserommet og se at læringsmiljøet ikke er optimalt for alle. Å kunne dele er erfaringer om det som skjer i klasserommet med kollegaer og medelever på Ppu studiet har vært viktig for meg som lærer. Både det å oppleve at andre har det på samme måten eller tips til endringer som kan gjøres. Det aller viktigste er å kunne håndtere en konflikt på lavest mulig nivå og faktisk ta tak i den. Men kontroll i klasserommet handler ikke bare om å løse konflikter men også skape et godt arbeids og gruppemiljø hvor hver enkelt elev kan føle seg trygg og sett med litt alminnelig «smalltalk».
Kilder:
Læringssenteret (2003), Proaktiv og relasjonsorientert
klasseledelse, Udir.
Hentet fra:
http://www.handboka.no/Sak/Veiled/Udir/adva05.htm#a2
Hentet fra:
http://www.handboka.no/Sak/Veiled/Udir/adva05.htm#a2